Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 1. september 2023 | Oppdatert 1. september 2023
Bilde
NEI TIL KORANBRENNING: Den katolske biskopen i Danmark, Czeslaw Kozon, støtter den danske regjeringens forslag om tiltak mot brenning av religiøse skrifter. FOTO: Hans Rossiné

 

En rekke danske religiøse ledere samt et overveldende flertall av befolkningen, støtter den danske regjeringens forslag om å forby koranbrenning.

 

Over 50 prosent av danskene støtter regjeringens lovforslag om å forby koranbrenning, viser en undersøkelse, ifølge NTB-Ritzau.

 

Kan straffes

50,2 prosent sier ja til at de støtter forslaget, 35 prosent sier nei og 14,8 prosent sier at de ikke vet, ifølge undersøkelsen som Voxmeter har gjennomført for nyhetsbyrået Ritzau.

Danmarks regjering har varslet at de vil fremme et lovforslag i Folketinget som forbyr offentlige koranbrenninger. Regjeringen tar til orde for å kunne straffe personer som behandler gjenstander med vesentlig religiøs betydning på en krenkende måte.

 

Sterke reaksjoner

Bakteppet er at koranbrenninger som har funnet sted i Sverige og Danmark i det siste, har skapt sterke reaksjoner i muslimske land. Lovforslaget kommer seks år etter at blasfemiforbudet ble opphevet etter 334 år.

1000 personer over 18 år ble spurt i Voxmeter-undersøkelsen. Det er den første målingen som er gjort siden regjeringen kunngjorde lovforslaget i august.

 

 

Bilde

STOCKHOLM: Salwan Najem brenner en koran under en demonstrasjon på Mynttorget. Salwan Momika i bakgrunnen. FOTO: Anders Wiklund/TT/NTB

 

 

Trossamfunn med felleserklæring

 

Samtidig har en rekke danske trossamfunn sendt ut en felleserklæring mot skjending av religiøse tekster og gjenstander.

 

Sivilsamfunnsorganisasjonen RESAM - Religion & Samfund, som legger til rette for et positivt samspill mellom religiøse ledere i Danmark - har kommet med en felles uttalelse som støtter regjeringens tiltak mot koranbrenning. I uttalelsen heter det blant annet:

 

«VI STØTTER at regjeringen tar skritt for å forhindre utilbørlig behandling av gjenstander som har stor religiøs betydning for et trossamfunn, og at den lovregulerer handlinger som utføres på offentlig sted eller er ment å få stor offentlig oppmerksomhet.

Vi synes imidlertid bakgrunnen er trist og bekymringsfull. Det er problematisk at denne paragrafen nå tas inn i straffeloven under press fra hensynet til rikets sikkerhet.

VI HAR IKKE absolutt ytringsfrihet i Danmark. Dagens lovgivning inneholder allerede mer enn 400 bestemmelser som begrenser den. Likevel må vi alltid være ytterst årvåkne og kritiske når en regjering ønsker å sette rammer for ytringsfriheten. I dette tilfellet setter vi vår lit til at domstolene får et verktøy til å avgjøre konkrete saker, og at politiet griper inn på en hensiktsmessig måte i aktuelle situasjoner.

Med koranbrenningene har vi vært vitne til totalt respektløse handlinger. De tolkes som et eksempel på religionskritikk, noe som burde være tillatt i ytringsfrihetens navn, men som ikke har noe med religionskritikk å gjøre. Religionskritikk kan omfatte diskusjon og kritikk av sannhetsverdien i religiøs tro, religionsutøvelse og religionens konsekvenser for mennesker og samfunn. Å brenne en hellig bok i det offentlige rom, slik det har blitt iscenesatt, er noe helt annet.

Vi mener at det er noe veldig galt når mennesker som bare vil hate, har politiet stående på sidelinjen - uten å gripe inn. Regjeringen viser til at det i utlandet har blitt oppfattet som om statsmakten faktisk tolererte handlingene. Danske muslimer har også opplevd dette, noe som også har skapt uro og frykt blant dem, på samme måte som det ville gjort det for andre minoritetsgrupper hvis deres viktigste symboler eller tekster kunne brennes i det offentlige rom under politibeskyttelse. Det bidrar til håpløshet. Vi kan gjøre mye bedre som samfunn, og vi bør ikke la noen få ekstremister få bestemme.

SOM LEDERE i kirker og trossamfunn erkjenner vi at det er store utfordringer for mennesker med ulik tro i radikale muslimske land. Vi kan ikke være døve for dette. Blasfemilovgivningen i disse muslimske landene brukes mot mennesker med en annen tro og har en mer symbolsk verdi, mens det vi oppfatter som naturlig og saklig religionskritikk, raskt blir oppfattet som blasfemi.

Danmark bør være en tydelig stemme i kampen for minoriteters rettigheter, enten de er religiøse eller ikke. Derfor kan det også være en fordel at regjeringens nye forslag til endring av straffeloven ikke berører spørsmålet om blasfemi eller religiøse følelser. På den annen side understrekes det at lovforslaget ikke vil endre hvordan folk kan uttrykke seg i tale og skrift om religiøse emner, inkludert satire. Vi merker oss at det ikke handler om å undertrykke noen form for religionskritikk.

TIL SLUTT oppfordrer vi regjeringen til ikke å forholde seg passiv og blind overfor politisk hykleri fra islamske land. Hvor er den merkbare reaksjonen fra den danske regjeringen når det skjer langt verre ting i flere muslimske land, som da kirker og kristne hjem ble jevnet med jorden i Pakistan for bare noen uker siden, samtidig som danske ambassadører må stå skulder ved skulder i muslimske land. Her har regjeringen også et ansvar for å leve opp til ånden i lovforslaget!»

 

Erklæringen er undertegnet følgende religiøse ledere:

Christian Alsted, biskop (Metodistkirken i Danmark),
Hans-Ole Bækgaard (formand, Indre Mission),
Keld Dahlmann  (generalsekretær, Dansk Oase),
Tonny Jacobsen (formand, Frikirkenet),
Czeslaw Kozon (katolsk biskop i Danmark),
John Nielsen (generalsekretær, Evangelisk Frikirke),
Jan Risan (territorialleder, Frelsens Hær),
Søren Skovgaard Sørensen (generalsekretær, Luthersk Mission),
Ruben Holmgreen Falk (daglig leder, Kirkernes Integrations Tjeneste),
Torben Andersen (generalsekretær, Baptistkirken),
Ahmet Deniz (generalsekretær, Dansk Muslimsk Union).

(Kilde: katolsk.dk)

 

 

 

Mer om: