Hopp til hovedinnhold
Publisert 25. februar 2022 | Oppdatert 25. februar 2022

Messe og bønn for Ukraina. Biskop Eidsvigs preken i St. Olav domkirke i Oslo, torsdag 24. februar.

 

 

Kjære troende,

Vi har vært varslet i noen uker nå, men det russiske angrep på Ukraina kom allikevel for de fleste av oss som en slem overraskelse. I det lengste hadde vi håpet at president Putin og hans regime ville sette fred og uskyldige menneskers liv og velferd høyere enn en overspent tolkning av formentlige, historiske krav. At han ikke respekterte Ukrainas suverenitet og grenser, så vi allerede i 2014. Men en uprovosert krig av dette omfang mot et demokratisk land som ikke vil bli en del av Russland, har vi vegret oss imot å tro kunne bli mulig.

Hvis krigen kun avgjøres av militær styrke, er utgangen forutsigbar: Ukraina blir igjen et lydrike under Russland. Mange, mange liv vil gå tapt. Skarer av enker og faderløse vil, som alltid, bli krigens resultat. Boliger blir ødelagt; arbeidsplasser forsvinner. En strøm av flyktninger vil søke vestover. Hatet vil vokse seg sterkt. – For å nevne noe av det som kommer til å skje.

Har vi noe å stille opp mot dette? Våre politikere gjør så godt de kan, men hva de formår å utrette, kan jeg ikke si noe om. Måtte Gud gi dem mot og visdom!

Vi er her idag bare av en grunn, for å be for Ukraina. Det skal vi fortsette med fordi det er vårt ansvar. Vår bønn vil bevege oss til å gi generøst for å hjelpe krigens ofre. Når flyktningene kommer, for det er forutsigbart, lover vi å ta dem imot som våre brødre og søstre. Vi ber særskilt for Kirken i Ukraina, katolsk, ortodoks og andre. Intet trøster bedre og gir større håp enn sakramentene og evangeliet.

Det er også av største betydning at vi ber for Russland. Også russiske soldater vil falle; russiske kvinner vil bli enker, barn vil bli faderløse. Straffesanksjonene som nå kommer, vil ramme de fattige hardest. I tusen år har Russland frembragt store helgener og mystikere; måtte troen på ny bære frukt i form av fredsælhet. Men det må komme fra dypet av de troende. Det høyere politiske sjikt gir ingenting å håpe på.

Caritas er allerede på plass, både i Ukraina og de steder hvor flyktningene ventes å ta veien. Det er enkelt å gi gjennom Caritas, og vi vet at våre bidrag blir forvaltet på beste måte.

 

Les på polsk

 

Mer om: