SYNAGOGEN:Kong Harald og kronprins Haakon deltok under markeringen for Synagogen i Oslo som fyller 100 år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.
Kongelig besøk da synagogen i Oslo markerte 100 år.
Kong Harald og kronprins Haakon deltok torsdag 25. november under markeringen av at synagogen i Oslo har vært i Norge i 100 år.
Synagogen var Norges første ikke-kristne gudshus siden vikingtiden da den ble innviet i 1920.
Feiring av det jødiske Norge
100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge.
Feiringen skulle ha skjedd i mai i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Torsdag deltok både kongen og kronprinsen på markeringen, og kong Harald fikk overrakt den nye norske oversettelsen av bønneboken Siddur, som regnes som en av jødedommens viktigste hellige tekster.
Det er for øvrig en tradisjon å be for kongen og Norge hver uke. Kongebønnen er den eneste som blir lest på både norsk og hebraisk.
Også barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) var til stede. Overrabbiner Michael Melchior holdt hovedtalen.
Viktig markering
Rabbiner Joav Melchior understreker i et intervju med NTB at 100-årsmarkeringen er en feiring både av dem som bygget synagogen, synagogelivet og hele det jødiske samfunnet i Norge.
– Det er en veldig viktig markering for oss, som et lite trossamfunn. Synagogen i Bergstien var Norges første ikke-kristelige gudshus siden vikingtiden da den ble innviet i 1920. Sånn sett er den også et symbol på trossamfunn og miljøer som med tiden er blitt en del av det norske, sier Melchior til NTB.
Under jubileumsfeiringen vil de ha søkelyset på det positive og synagogens betydning.
– Det er vårt gudshus og vårt hjem. Det er stedet vi kommer for å føle oss trygge, lære, og hvor vi kan utvikle verdier og fellesskap, sier rabbineren.
Kongelig besøk
Torsdag holdt faren hans, overrabbiner Michael Melchior, hovedtalen da kong Harald og kronprins Haakon kom på besøk. De to besøkte også synagogen sammen i 2009, da de var på visitt hos flere ulike trossamfunn i Oslo.
– Kongehuset har tydeliggjort oss ved tidligere besøk og med meldinger ved behov. De gir et viktig signal om at vi er en ønsket del av samfunnet. Historien går helt tilbake til da kronprins Olav kom på besøk etter gjenåpningen av synagogen etter krigen, sier Joav Melchior.
Inkludert
Han sier det jødiske trossamfunnet føler seg velkomment og inkludert i Norge.
– Som ung rabbiner opplevde jeg skytingen mot synagogen i september 2006. Det gjorde sterkt inntrykk da vi fikk støtte fra andre trossamfunn og lokalmiljøet. Det lå en varm klem i tilbakemeldingen fra alle rundt oss, sier Melchior.
Det vakte også internasjonal oppmerksomhet da muslimske ungdommer etter terrorangrepet mot synagogen i København i 2015 tok initiativ til å danne en «fredsring» rundt synagogen i Oslo. De sto som symbolske skjold for å vise solidaritet med jødene.
–Undersøkelser har vist at antisemittismen er et problem som ikke klarte å dø med 2. verdenskrig og holocaust. Men vi opplever at antisemittismen er en fare storsamfunnet tar på alvor og viser med all tydelighet at dette er noe alle har ansvar for, og som vi sammen skal jobbe imot, sier Melchior.(©NTB)
