Hopp til hovedinnhold
Publisert 19. mars 2007 | Oppdatert 6. januar 2011

To bøker skrevet av en pioner innen frigjøringsteologien inneholder påstander som ikke er forenelig med katolsk lære og "kan skade de troende", i følge en kommuniké fra Vatikanets Troskongregasjon. Kongregasjonen finner flere teologiske betenkeligheter i bøkene til jesuitten Jon Sobrino, tidligere rådgiver for den nå avdøde erkebiskop Oscar Romero av El Salvador. Først og fremst fremmer p. Sobrino en teologi som ikke tilstrekkelig vektlegger Jesu guddommelighet, hevder kongregasjonen.

I motsetning til tidligere spekulasjoner, har Vatikanet imidlertid ikke iverksatt sanksjoner mot p. Sobrino. Han har altså ikke fått forbud fra å publisere andre teologiske arbeider eller å undervise ved katolske universiteter.

Troskongregasjonen understreker at Sobrinos arbeid og engasjement for de fattige er "beundringsverdig" og et anliggende hele Kirken deler. Vatikanet ønsker heller ikke "å bedømme forfatterens subjektive intensjoner". Kirken kan imidlertid ikke uttrykke sitt engasjement for de fattiges frigjøring gjennom "innskrenkende sosiologiske og ideologiske kategorier", slik kongregasjonen hevder det gjøres gjennom Sobrinos to bøker Jesus frigjøreren fra 1991 og Kristus frigjøreren fra 1999. Vatikanet understreker også at det er på grunn av "den vidstrakte utbredelsen av p. Sobrinos arbeider, særlig i Latin-Amerika", at man ser seg nødt til å gi en reaksjon.

Derfor - til tross for at kongregasjonen anerkjenner Sobrinos sterke og beundringsverdige kamp for de fattige og hans analyse av tilstanden som "ekstremt urettferdig", har "Troskongregasjonen plikt til å påpeke at de tidligere nevnte arbeidene til p. Sobrino inneholder betydelige avvik fra Kirkens tro." Kongregasjonen finner særlig grunn til å påpeke minst seks kategorier av avvik fra katolsk lære:

  • Sobrinos metoder gjør "de fattiges kirke" til den sentrale konteksten for teologi og minimaliserer eller ignorerer derved Kirkens apostoliske tradisjon, særlig slik den kommer til uttrykk gjennom deklarasjonene fra de tidlige kirkelige konsiler.
  • Hans arbeid klargjør ikke i tilstrekkelig grad Jesu guddommelighet, slik den kommer til uttrykk gjennom Det nye testamente selv, og indikerer at den heller er et produkt av senere dogmatisk utvikling.
  • Visse steder skal Sobrino tendere mot den oldkirkelige kristologiske heresien "assumptionisme", hvor man anser den historiske Jesus som en separat figur som "ble tatt opp i" den guddommelige Guds Sønn.
  • Sobrino gjør et for sterkt skille mellom Kristus og Guds Rike, og derved devaluerer han Kristi "unike og enestående" signifikans.
  • Jesu selvbevissthet som Messias og som Guds Sønn er ikke tilstrekkelig tydeliggjort.
  • Jesu Kristi død på korset reduseres til et moralsk eksempel, istedenfor å være av universell signifikans for frelsen.

I et brev til jesuittenes general p. Peter Hans Kolvenbach i desember 2006, skal p. Sobrino hevde at han ikke vil kunne akseptere en eventuell kritikk fra Vatikanet. Her hevder han at Vatikanet mistolker hans teologi og at eventuelle reaksjoner vil være å blåse liv i det han beskriver som en 30 år lang kampanje mot frigjøringsteologien.

Sobrino (69) ble født i baskerland i Spania. Han trådte inn hos jesuittene, reiste til El Salvador i 1958 og ble der en av de ledende profiler innen frigjøringsteologien, den største strømningen innen latinamerikansk katolisisme etter Annet Vatikankonsil (1962-65). Frigjøringsteologien ble utviklet for å bryte den tradisjonelle alliansen mellom den latinamerikanske Kirken og den sosiale eliten, og krevde rettferdighet for de fattige. Bevegelsen ble raskt og kraftig debattert og skapte også voldelig opposisjon.

Også Vatikanet har vært kritisk til aspekter av frigjøringsteologien og publiserte dokumenter i 1984 og 1986, der man advarer mot en marxistisk teologi, en sosiologisk forståelse av synd og en dennesidig forståelse av frelse. Mens debatten rundt frigjøringsteologien var på det sterkeste på 1970- og 1980-tallet, understreker Vatikanet at de analytiske prosessene som nå har ført til kritikk av p. Sobrinos teologiske konklusjoner startet så sent som i 2001.

P. Jose de Vera, en talsmann for jesuittene i Roma, uttaler at ordenen selvsagt aksepterer kongregasjonens konklusjon, men at de ikke kommer til å kommentere den offisielt. Hvorvidt ordenen ønsker å iverksette tiltak mot p. Sobrino på grunnlag av kongregasjonens kritikk, avhenger av den lokale superior, la han til. "P. Sobrino vil være lydig mot sine overordnede, slik han alltid har vært," sa p. de Vera. Talsmannen for jesuittene understreket imidlertid at notifikasjonen fra Vatikanet ikke omhandler straff eller sanksjoner, og må anses som teologisk kritikk istedenfor en regelrett fordømmelse av hans arbeider.

"P. Sobrino er ingen rebell. Han har ingen heretiske standpunkter. Hans tro er Den katolske kirkes tro - han sier det. Det er bare det at han presenterer den på en annerledes måte," sa p. de Vera. I følge de Vera understreker jesuittene at p. Sobrinos teologi springer ut av hans opplevelser i det fattige El Salvador, et land plaget av vold i 1980- og 90-årene. "Dette var et sted med urettferdighet og synd. Disse erfaringene har kanskje drevet ham til å uttrykke sine tanker på annet vis enn ved et rent vitenskapelig teologisk uttrykk," sa de Vera.

Vatikanradioen intervjuet nylig p. Prosper Grech, rådgiver for Troskongregasjonen, som bedyrer at en av hovedårsakene til notifikasjonen er at p. Sobrinos bøker ikke bare er mye lest, men også er pensum ved flere presteseminarer. Bøkene er på ingen måte forbudt, men bør leses med forsiktighet. "Dette er en måte å fortelle de troende at 'hør, les Sobrinos bøker så mye du vil, men husk at de punktene vi har påpekt er, la oss si det sånn, farlige for troen'", sa han. "Vi snakker ikke her om regelrett heresi, men om teologiske standpunkter som setter Den katolske kirkes tro i fare," avsluttet han.

Den 14 siders notifikasjonen fra Troskongregasjonen ble publisert av Vatikanets pressekontor på spansk, engelsk, italiensk og portugisisk.

Les også en forklarende tekst fra Troskongregasjonen; på engelsk, italiensk, portugisisk og spansk.

Zenit / VIS / Catholic World News / National Catholic Reporter; o: kd (19. mars 2007)

Mer om: