London - KI («Church News») - Biskop David Konstant av Leeds, som holdt prekenen ved minnemessen for kardinal Basil Hume i Westminster Cathedral denne uken, nevnes som en av Humes mest sannsynlige etterfølgerne som erkebiskop av Westminster og dermed leder for Den katolske kirke i England og Wales, som etter tradisjonen snart etter blir utnevnt til kardinal.
Det spekuleres nå i at den pavelige nuntius, erkebiskop Pablo Puente, er nær ved å gjøre ferdig sin kandidatliste på tre navn som han skal sende over til Roma. En sentralt plassert insider sa forrige uke: «Jeg er ikke i tvil om at David Konstants navn vil stå på den listen».
Observatører mener at biskop Konstant til tross for sin alder - han har akkurat fylt 69 år - trer frem som en sannsynlig kompromisskandidat. Han har hatt flere sentrale posisjoner i bispekonferansen, fra utdannelse til internasjonale saker, og det sies at han imponerte Vatikanet under oppdateringen av katekismen. Insidere sier også at den tidligere læreren imponerte presteskapet med sin veloverveide håndtering av Den nasjonale Prestekonferansen i sommer. Og som tidligere hjelpebiskop i Westminster (1977-85) er han populær blant prestene i bispedømmet. Han har vært biskop av Leeds siden 1985.
En annen eldre kandidat, Cormac Murphy O'Connor (67), biskop av Arundel og Brighton siden 1977, har også blitt nevnt, men bekymring for hans helse ventes å utelukke ham. Selv om kardinaler som andre biskoper i henhold til kirkeretten skal søke paven om avskjed når de fyller 75 år, kan paven avslå søknaden. Det skjedde med kardinal Hume, som var 76 da han døde av kreft i juni i år.
To av de yngre kandidatene, biskop Vincent Nichols (53), som siden 1992 har vært hjelpebiskop av Westminster, og p. Timothy Radcliffe, dominikanernes generalmagister (ordensgeneral) siden 1992 med sete i Roma, har i følge insidere mistet mye av sitt opprinnelige favorittstempel. Biskop Nichols er en avslepet kirkediplomat og var tidligere sekretær for bispekonferansen, og det har gått rykter om at han var Humes favoritt blant «de yngre» biskopene. Han ble etter Humes død valgt av kapitlet ved katedralen til administrator av erkebispedømmet Westminster inntil en ny erkebiskop blir utpekt av paven. Men insidere sier at han ikke har klart å vinne den helhjertede støtten fra bispedømmets presteskap. Nichols er nå like gammel som Basil Hume var da han overraskende ble utnevnt til erkebiskop i 1976.
P. Radcliffe kommer fra en av de mest aristokratiske katolske familiene i England, men det antas at han svekkes av sin tidligere engasjement i kontroversielle saker som CND - Campaign for Nuclear Disarmament. Det ble nylig avslørt at kampanjens ledelse var infiltrert av KGB-agenter som i mange år hadde forhindret at CND rettet søkelyset på Warszawa-paktens utplasserte raketter. I lengden vant riktignok de kreftene som mente at man skulle fordømme atomvåpnene på begge sider, men en slik bakgrunn er neppe populær i dagens vatikanske ledelse.
Tidligere nevnte mange også den tradisjonelt nr 2 i det engelske hierarkiet, erkebiskop Patrick Altham Kelly (60) av Liverpool, fra 1984 biskop av Salford, siden 1996 erkebiskop av Liverpool. Han skattes høyt som sjelesørger.
Men kappløpet mot erkebispestolen i Westminster har også en «dark horse», som ledende skikkelser i Roma mener ikke må avskrives. Det er den overraskende outsideren, erkebiskop Michael Louis Fitzgerald M.Afr. (La Société des Missionnaires d'Afrique eller Pères Blancs - Hvite fedre), siden 1987 sekretær for Det pavelige Råd for interreligiøs dialog. Han ble født i Manchester, men det meste av livet har han tilbrakt utenlands som misjonær og deretter som kuriefunksjonær i Roma.
Det virker ikke som han har minsket sine sjanser ved å antyde at han ikke ønsker stillingen. Til en som besøkte ham nylig, sa han: «Fortell dem at jeg ikke vet noen ting om England». Men i følge en høytstående geistlig i Vatikanet er det generelle synet at erkebiskop Fitzgerald «har jobben i lomma».
Erkebiskop Puente, pavens ambassadør, har tilbrakt de siste månedene med å snakke med fremtredende engelske katolikker, og han har brukt detaljerte spørreskjema. Hans endelige rapport angir tre navn uten noen rekkefølge, og den blir behandlet i Vatikanets bispekongregasjon. Den endelige avgjørelsen tas av paven. En kunngjøring ventes ikke før til våren.
«Church News» 3. oktober 1999, bearbeidet og supplert av Per Einar Odden