Kardinal. Tidl. prefekt for kongregasjonen for helligkåringer.
Født i Poggio Garfagnana (erkebispedømmet Lucca) i Italia den 1. februar 1908. Studerte til prest ved seminaret i Lucca, og så i Roma. Presteviet 15. august 1930. Han trådte tidlig inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste, og tjenestegjorde i nuntiaturet i Jugoslavia (1933-1938) og i Frankrike (1938-1946, under den tyske okkupasjon overfor Vichy-regimet). I 1946 ble han utnevnt til Pavestolens representant ved de internasjonale konferanser avholdt i Bern, og i 1949 ble han gitt oppdrag i Praha. Utnevnt til erkebiskop den 24. mars 1952 og bispeviet 11. mai 1952, og sendt som apostolisk delegat til Tyrkia (1952-1953), der han raskt fikk gode forbindelser med den ortodokse kirke. Nuntius i Colombia 1953-1959, i Libanon 1959-1963, i Frankrike 1963-1969. Utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Helligkåringer og kreert til kardinal 28. april 1969. Camerlengo fra 1979 til 1985. Døde den 8. november 2001.