Den salige Vilhelm Panhausen (Wilhelm) ble født en gang på 1500-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Steinfeld i Eifel ved Köln, hvor to menn ved navn Panhausen etterfulgte hverandre som abbeder, nemlig abbed nr. 32 og 33: Jakob II Panhausen (1540-82) og Balthasar Panhausen (1582-1606).
I 1606 ble Vilhelm sendt til Reichenstein i Kalterherberg i Eifel, et hus som var avhengig av Steinfeld. Under Trettiårskrigen (1618-48) herjet svenskene i Tyskland og spesielt også i Eifel. Vilhelm forsvarte imidlertid modig den katolske tro. En fanatisk protestant ved navn Schleden ville forkynne de nye tankene i grevskapet Monschau, men uten suksess. Fra ham stammer følgende utsagn: «Jeg ville ha hatt hele Eifel bak meg hvis jeg ikke hadde blitt forhindret av denne hvite hesten!»
Denne årvåkne premonstratenseren døde i 1639. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 17. mai.