Den hellige Theodor (Theodoros) ble født ca 314 i Snê (i dag Isna) i Egypt. Han ble i en alder av 14 år munk og disippel av den hellige abbed Pakhomios (Pachomius) i Tabennísi i Øvre Egypt. Før sin død i 346 bød Pakhomios sin disippel Theodor å begrave hans kropp i hemmelighet på ukjent sted, ettersom han ikke ville at man skulle bygge en gravkirke til ham.
I 350 valgte munkene Theodor til ny abbed av Tabennísi og general-superior av hele «kongregasjonen», en oppgave han utførte til alles tilfredshet under vanskelighetene som fulgte etter grunnleggerens død. Han grunnla også nye klostre i Egypt. Et av Theodors mirakler viser et tidlig eksempel på bruken av velsignet vann (vievann) som et sakramental.
Theodor døde den 27. april 368. Hans minnedag er 28. desember, i øst feires han 16. mai, mens dødsdagen 27. april feires i den koptiske kirken. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han kalles vanligvis «Theodor den Hellige» av grekerne. På avbildninger har han oftest et stort kors og lenker om hender og føtter.