De hellige Tarsilla og Emiliana av Roma (d. ~550)

Dette var en epoke hvor menneskene hadde mistet alt håp for verden og bare ventet på jordens undergang. Langobardene truet, sulten og pesten herjet. Roma var blitt de øde og forfalne palassers by. Rike og lærde trakk seg tilbake til klostrene med sine biblioteker, og både kvinner og menn av Romas fornemste familier ga bort sine eiendeler og slo seg ned i huler og kjellerrom. På denne tiden var det mer enn tre tusen nonner og eneboere i Roma.

Tarsilla var den eldste og Emiliana den yngste av søstrene. De hadde også en tredje, mellomste søster ved navn Gordiana (Gordia). Da søstrene var unge, levde de under streng religiøs disiplin som nonner i sin far Gordians hus i Clivus Scauri i Roma. Gordiana viste seg uegnet for det monastiske liv og dro til slutt for å gifte seg med forvalteren av sine eiendommer, men Tarsilla og Emiliana opprettholdt sin levemåte til sin død. De var ikke egentlige nonner i et kloster, men de var vigslet (sacratae) og levde etter en regel (sub districtione regulari degentes) i sitt eget hus.

Tarsilla døde en 24. desember rundt 550 etter en åpenbaringen av sin bestefar, pave Felix. Emiliana hadde en visjon eller drøm hvor Tarsilla inviterte henne til å feire epifani i himmelen, og hun døde få dager etter sin søster, den 5. januar, dagen før epifani. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er Tarsillas dødsdag 24. desember. Emiliana kan også minnes på sin dødsdag 5. januar. Det er hovedsakelig fra pave Gregors skrifter vi kjenner til Tarsilla og Emiliana og deres hellige liv, visjoner og død, spesielt fra hans 38. homilie over Matteusevangeliet og hans Dialoger (IV, 16). Tradisjonen sier at deres relikvier hviler i kirken Sant’Andrea på Monte Celio sammen med deres svigerinne, Gregors mor Silvias relikvier.