Den hellige Tegulus av Ivrea (d. ~286)

Den hellige Tegulus (it: Tegulo, Tegolo) æres som martyr i Ivrea i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Hans minnedag er 25. oktober. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Tegulus var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at han ble tatt og drept senere. Ifølge lokal tradisjon ble han halshogd på veien til Montaldo Dora i provinsen Torino, på det stedet hvor senere kapellet Santa Croce ble bygd på 1300-tallet. Senteret for hans kult er i Ivrea. Den fikk et oppsving på slutten av 900-tallet, da hans relikvier ble oppdaget i en grav ikke langt fra Ivrea. Det skjedde mens den salige Veremund Arborio (ca 930-ca 1011) (it: Veremondo, Varmondo, Warmondus) var biskop av Ivrea. Relikviene ble høytidelig overført til katedralen i Ivrea innenfor bymurene og plassert i kapellet for St. Jakob (San Giacomo). Relikviene ble senere overført til kapellet for Det hellige sakrament (Santissimo Sacramento) sammen med relikviene av den hellige Bessus.

Imidlertid er ingenting kjent om Tegulus. Det er mulig at det er snakk om en lokal helgen som har blitt tillagt en eldre historie ved å knyttes til Den tebanske legion. Han kan også ha vært en lokal martyr under de siste keiserlige forfølgelsene.