I 1228 abdiserte kong Stefan II og mottok tonsuren som munk med navnet Simeon. Han døde kort etter og ble gravlagt i klosteret Morača. Han ble etterfulgt av sin sønn Stefan Radoslav. Han var svigersønn av despoten Theodor Komnenos Doukas av Epirus, og som sådan betraktet han seg selv som greker. Men etter at den bulgarske tsaren Ivan Asen II beseiret Theodor av Epirus i Klokotnitsa i 1230, mistet Radoslav støtten fra den serbiske adelen. Han var dessuten så inkompetent at han ble styrtet og forvist av adelen i 1233.
Han ble etterfulgt av sin bror Stefan Vladislav (1233-43) som konge av alt serbisk og maritimt land og Rascia og Dioclea og Dalmatia og Travunia og Zachlumia. Etter slaget ved Klokotnitsa i 1230 giftet Vladislav seg med Beloslava, en datter av tsar Ivan Asen II av Bulgaria. Dermed ble den tidligere innflytelsen fra Epirus i Serbia byttet ut med bulgarsk innflytelse. Med Beloslava hadde han tre barn: 1) Stefan, død før 1281 i klosteret Esfigmenou på Athosfjellet. 2) Desa, en prefekt (Župan), nevnt i kilder i 1281 og 1285. 3) en datter, gift med Djure Kačić, fyrste (Knez) av Omis.
Beloslava flyktet til Dubrovnik, hvor hun søkte tilflukt. Den nye energiske serbiske kongen insisterte på at Beloslava skulle holdes under streng kontroll av myndighetene i Dubrovnik. Som svar sendte Dubrovnik en skriftlig ed til kong Stefan Uroš I på at Beloslava ikke ville bli tillatt å vende tilbake til Serbia under noen omstendighet. Men snart var konflikten mellom halvbrødrene Stefan Vladislav I og Stefan Uroš I løst. Etter forhandlinger ga Stefan Vladislav fra seg kronen og Stefan Uroš I tillot ham å herske i Zeta som guvernør, men Stefan Vladislav beholdt tittelen konge. Snart vendte Beloslava tilbake til Serbia og sluttet seg til Stefan Vladislav i styringen av Zeta. Hun beholdt også tittelen dronning.
Kong Stefan Uroš I gikk seirende ut av en krig med Ragusa, noe som førte til at biskopen av Ragusa i 1254 ble tvunget til å avsverge all kirkelig jurisdiksjon over serbisk territorium. Kongen hadde også suksess da han kjempet mot det greske imperiet Nikea i allianse med det latinske imperiet Konstantinopel, men han mislyktes i et angrep på Ungarn. Etter det latinske imperiets fall ble forbindelsene mellom pavene og Serbia gradvis mindre nært. Selv om Stefan Uroš var gift med den hellige Helena av Anjou, fransk og opprinnelig katolsk, lot han begge sine sønner oppdra i den gresk-ortodokse religion. Av disse sønnene ga den hellige Stefan Dragutin, som drev sin far bort fra tronen, snart opp regjeringen til fordel for sin yngre bror Stefan Milutin (1282-1321), mens han beholdt tittelen konge for seg selv. Splittelsen fra Roma ble fullført i regjeringstiden til disse to sønnene av Stefan Uroš I.
Kilder: en.wikipedia.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. september 2013