Skytshelgen for Trieste sammen med den hellige Justus (Giusto)
Den hellige Servulus (it: Servolo; sl: Socerb) ble ifølge legenden født rundt år 269 i Trieste (lat: Tergeste; gr: Τεργέστε), nå helt nordøst i Italia i provinsen Trieste, som er omgitt av Slovenia på tre sider, i regionen Friuli-Venezia Giulia, på grensen til halvøya Istria, som i dag er delt mellom Slovenia og Kroatia.
Sør for Trieste, i enden av den vakre Val Rosandra (sl: Dolina Glinščice) ved stedet Socerb i Slovenia, ligger den gjenoppbygde borgen som på italiensk het Castello di San Servolo (sl: Grad Socerb). Der finnes en gammel og kjent kulthule som på italiensk het Grotta di San Servolo (sl: Socerbska Sveta Jama), hvor Servulus skal ha levd. I denne hulen ble det reist en kirke, i dag den eneste underjordiske kirken i Slovenia.
Socerb er en landsby i bykommunen Koper i regionen Primorska i Slovenia. Det slovenske navnet Socerb kommer fra Sǫt-Serb, en kombinasjon av sǫt (hellig) og serb (fra Servulus). Etter Andre verdenskrig ble Socerb en del av Territorio libero di Trieste («Det frie området Trieste»). Byen ble avstått til Jugoslavia i 1954 sammen med flere andre landsbyer i den italienske kommunen Muggia.
Servulus’ legende ble skrevet på 1300-tallet og er bevart. Den forteller at Servulus var eneste sønn av de adelige kristne foreldrene Eulogius og Klementia. I en alder av bare tolv år trakk Servulus seg tilbake som eneboer i en hule ved Castello di San Servolo i Socerb. Denne grotten kalles i dag Sveta jama («den hellig grotte») eller Socerbova-hulen. Der tilbrakte han 21 måneder før han vendte tilbake til sine foreldre i Trieste. Inspirert av Jesus gikk han inn i byen og begynte å utføre mirakler: Han klarte å komme seg løs fra en stor drage (kalles også slange eller reptil) som sperret veien for ham, bare ved å gjøre korsets tegn og puste mot den.
Etter sin fars død helbredet han en besatt mann, en ung mann plaget av feber og en arkitekt som hadde falt ned fra et stillas. Sammen med disse helbredelsene oppnådd han også mange omvendelser. Men dette uroet myndighetene, siden kristendommen ennå ikke var blitt offisielt godkjent, og han ble arrestert for å dyrke magiens kunst og stilt for retten. Han ble utsatt for tortur, men ettersom den ikke klarte å bøye den unge mannen, ble han etter ordre fra stattholderen Junillus dømt til halshogging med sverd. Deretter ble han ført utenfor murene og henrettet. Dette skal ha skjedd den 24. mai 283 eller 284, i regjeringstiden til keiser Numerian (283-84). Han var blitt fjorten år gammel. Samme natt ble han gravlagt i hemmelighet av sin mor Klementia og sine brødre. Hans relikvier er bevart i kapellet San Servolo i domkirken San Giusto i Trieste. Dette kapellet ble bygd til domkirken i 1421.
Servulus skal ha blitt drept i Istria, men dette kan være en forveksling med Lystra i det sentrale Anatolia, nå landsbyen Kilistra (Gökyurt) ved Konya i Tyrkia, hvor den hellige Zoëllus led martyrdøden på samme dag. I de eldste beretningene ble Servulus gjort til en av Zoëllus’ ledsagere. Historien om at Servulus stammet fra Istria, oppsto etter at det var bygd et kapell for ham i Trieste.
Kalendarium Venetum fra slutten av 1000-tallet hadde den 24. mai Servuli mart., uten noen topografiske indikasjoner. Bare hagiologen Pietro Galesini (ca 1520-ca 1590) plasserte ham på samme dag i Trieste, hvor man før 1150 æret en Servulus, som i beste fall kan være en variant av Servilius i Martyrologium Hieronymianum, som hagiologen Filippo Ferrari (1551-1626) hadde antatt.
Lidelseshistoriene som ble skrevet på latin og folkespråket etter 1330, ble bygd på den liturgiske hymnen i begynnelsen av breviaret fra Aquileia (1318-30). Ifølge disse tekstene dro Servulus tolv år gammel til en eneboerhytte i Dorligo della Valle nær Trieste, og etter noen underverker ble han ført for den romerske kommandanten i 283 og halshogd den 24. mai. Andre varianter sier at han ble torturert til døde. Først ble han pisket og deretter radbrukket, så fikk han revet kjøttet fra kroppen med jernkroker, senket ned i en kjele med kokende olje og til slutt halshogd. Ifølge Galesini ble han drept ved kvelning.
Det eldste beviset på en kult er mosaikken i apsis i katedralen San Giusto, hvor helgenen er iført en blå sutan. Maleren Paolo Veneziano (ca 1300-ca 1365) malte ham nesten helt sikkert mellom 1328 og 1330 på triptyket fra Santa Chiara, nå i Triestes bymuseum, hvor han for første gang fremstilles med dragen for sine føtter, noe som opplagt stammer fra den omtalte liturgisk hymnen.
Ved åpningen av sarkofagen i alteret som var vigslet til Servulus i domkirken San Giusto i 1826, ble det funnet et skjelett (minus den høyre armen), som regnes som hans. Relikviene var pakket inn i et silkeklede sammen med mynter som var datert mellom 1268 og 1288. Senere undersøkelser ble gjort i 1929 og i 1934, da relikviene ble plassert i et krystallskrin i kapellet som var vigslet til ham i San Giusto. En relikvie er også i et sølvrelikvar fra 1500-tallet i domkirkens skattkammer, og en annen var i Venezia i 1749. I Trieste var en kirke viet til helgenen siden 1300-tallet, stengt i 1786 og deretter gjenåpnet i 1842, men revet samme år. Kirken etterlot seg et spor i et fortsatt eksisterende veinavn.
I 1698 forteller historikeren Della Croce om en treskipet undergrunnskirke ved Trieste med alter for den hellige og helsebringende vann, men nå gjenstår bare alteret. I dag er Servulus skytshelgen for sognet Buie (i Slovenia) med en fest den 16. mai. Den venetianske øya San Sèrvolo som er kjent fra 819, henviser muligens til den hellige Servulus av Roma, ikke martyren fra Trieste.
I Trieste feires festen for Servulus den 24. mai. Rundt 1550 gikk på denne dagen il Podestà med sitt råd i prosesjon til alteret for å ofre vokslys. Deretter ble den populære skytekonkurransen med armbrøst arrangert på Piazza Maggiore. Vinneren fikk to nye armbrøst i premie. I det førkonsiliære Martyrologium Romanum sto det den 24. mai:
In Istria sanctorum Martyrum Zoélli, Servilii, Felicis, Silvani et Dioclis.
I Istria, de hellige martyrer Zoëllus, Servilius, Felix, Sylvanus og Dioclus.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er samlenotisen erstattet av to oppføringer den 24. mai:
Lystræ in Lycaónia, sancti Zoélli, mártyris.
I Lystra i Lykaonia, den hellige Zoëllus, martyr.
og
Tergéste in Hístria, sancti Sérvuli, mártyris.
I Trieste i Istria, den hellige Servulus, martyr.
Kilder: MR2004, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, sl.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, diocesi.trieste.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. november 2016