Seiriol valgte i likhet med sin yngre bror Meirchion det religiøse liv og bodde i en liten eneboercelle på den østlige halvøya på Anglesey (Ynys Mon). Hans to monarkbrødre bestemte senere at hans beskjedne residens var alt for uanselig for deres kongelige bror, så de grunnla et viktig kloster rundt hans celle. Slik ble Seiriol den første abbeden av prioratet Penmon. Et manuskript fra 1600-tallet sier at «menn fra Llychlyn (det vil si Skandinavia, altså de norske kolonistene) flokket til Cor Seirioel for å skaffe seg nyttig og religiøs kunnskap. Cor Seirioel og Cor Beuno var det mest berømte for lærdom av alle Corau i landet Gwynedd». De hellige Elaeth Frenin og Nidan, begge helgener fra Anglesey, var munker i Penmon.
Seiriol ble en god venn av den hellige Cybi, som delte mange av hans monastiske idealer. Han levde på den andre siden av Anglesey, og de to pleide hver uke å treffes for å be og samtale ved de to hellige kildene ved gården Clorach i sognet Llandyfrydog midt på øya, midtveis mellom Holyhead og Penmon. De møttes ved middagstid, og for å komme dit, dro Cybi mot øst, mens han etter møtet dro hjem mot vest, begge veier med solen i ansiktet, mens Seiriol dro motsatt vei. Dette gjorde at han fikk en dyp brunfarge, noe som ga ham tilnavnet Cybi Felyn eller Cybi the Tawny, «Cybi den solbrune», mens Seiriol ble kjent som Seiriol Wyn, «Seiriol den hvite». Kildene i Clorach ble kalt Fynnon Cybi og Fynnon Seiriol. Dikteren Matthew Arnold (1822-88) forteller (men misforstår) denne legenden fra Anglesey i sitt dikt «Øst og vest». Den for lengst nedlagte jernbanestasjonen Rhyd-y-Saint (eng: Ford of the Saints) (ford = vadested) fikk sitt navn fordi Cybi og Seiriol skal ha møttes i nærheten. Seiriol og hans venn Cybi er Angleseys viktigste helgener.
Hans sammenraste eneboercelle og hellige kilde kan fortsatt ses der. Hans kilde ble brukt både som en egen vannkilde og for dåp. De senere monastiske bygningene i Penmon er et passende minne: de ble bebodd av augustinerkorherrer som ofte fikk nytt liv i glemte helligdommer og skrin.
Den hellige Beda den ærverdige nevner den hellige kong Edwin av Northumbrias erobring av Anglesey fra Cadwallon, den walisiske helgenen, men har ikke med at Edwin beleiret ham på Ynys Seiriol i 632. De eneste kjente dedikasjonene til Seiriol er i Penmon og Puffin Island, så det ser ut til at han var en helgen med utelukkende lokal kult. Hans minnedag står i svært få walisiske kalendere, og da oftest den 1. februar, men 2. januar nevnes også. Forfatteren Browne Willis (1682-1760) angir 11. februar, og Angharad Llwyd 15. februar.
Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, Baring-Gould (7), KIR, CSO, Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, celt-saints, britannia.com, yba.llgc.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. oktober 2011