Den salige Peter ble født en gang på 1300-tallet i det nåværende Tsjekkia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Zeliv (ty: Selau) i Bøhmen.
I 1406 ble Peter valgt til abbed, et embete han hadde i seksten år frem til sin død. Dette var en svært vanskelig tid i Bøhmen. Husittiske bander streifet gjennom hele landet og plyndret klostre. Troppene under Jan Zizka (ca 1360-1424) kjempet i desember 1421 mot hæren til keiser Sigismund av Luxembourg (1410-37; keiser fra 1433) i det østlige Bøhmen i nærheten av klosteret. Mange innbyggere i området ble sammen med abbed Peter og hans medbrødre tvunget til å forlate sine hjem og klosteret. De fant tilflukt i byen Nemecky. Etter erobringen av denne byen ble de alle fanget av Zizkas tropper og allerede samme dag grusomt henrettet. Det var den 10. januar 1422.
Peter og hans ledsagere æres som salige av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 10. januar.