Til tross for at hun følte seg kalt til et religiøst liv, aksepterte hun passivt foreldrenes vilje og giftet seg som nittenåring den 30. april 1835 med adelsmannen Cajetan Buzecchi-Tassi, en rik enkemann på 58 år. Dette var i samsvar med skikken blant adelen på den tiden, men hennes biograf, p. Federici, beskriver hvor vanskelig det var for henne. Hun flyttet inn på slottet Comonte di Seriate i provinsen Bologna. Ekteskapet varte i nitten år, men var ikke lykkelig, og Konstanse holdt ut den smertefulle situasjonen med resignasjon. De fikk fire gutter, hvorav tre døde kort etter fødselen og den fjerde, Karl, døde som 16-åring. Hans minne skulle bli en viktig innflytelse i hennes liv.
Hennes mann døde juledag 1854 etter en alvorlig sykdom, nesten åtti år gammel. Konstanse var fortsatt bare 38 år, og hun arvet en betydelig formue etter de store greveslektene Buzecchi og Tassi. Halvparten av den ga hun bort til trengende. Siden hun ikke lenger hadde noen egen familie, bestemte hun seg for etter råd fra sin sogneprest å vie seg og sine ressurser til de foreldreløses velferd, barna av bønder fra den omliggende landsbygda, hvor det var akutt fattigdom. Hennes rådgivere og trofaste venner var kannik Valsecchi og biskop Speranza av Bergamo. Andre hjelpere sluttet seg til henne, inkludert Louisa Corti, som skulle skrive omfattende om prosjektet i sine memoarer.
I sitt hus i Como begynte Konstanse å ta inn foreldreløse og forlatte jenter, som hun ga utdannelse og forberedte på livet på markene. Under hennes fromme ledelse oppsto i 1856 instituttet «Den Hellige Familie av Bergamo» (Suore della Sacra Famiglia – ISF). I 1857 avla Konstanse sine ordensløfter og tok navnet Paula Elizabeth. Hun ble superior for instituttet, som snart ble offisielt anerkjent. Det første ordenshuset sto i Comonte ved Bergamo. Kongregasjonen ble approbert i 1901 av pave Leo XIII (1878-1903).
Paula hadde alltid hatt svak helse og hadde en lett deformasjon av ryggraden, og hun fikk større og større problemer med hjertet. Hun døde mens hun sov den 24. desember 1865 i Comonte i Italia, 47 år gammel.
Hun ble saligkåret den 19. mars 1950 av pave Pius XII (1939-58). Den 20. desember 2003 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et nytt mirakel på hennes forbønn. Hun ble helligkåret den 16. mai 2004 av pave Johannes Paul II på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 24. desember.