Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Mwynen (Mwynwen) levde på 500-tallet i Irland eller Wales. Hennes opphav er imidlertid noe uklart. I The Myvyrian Archaiology of Wales, utgitt i tre bind av The Gwyneddigion Society mellom 1801 og 1807, sies det at hun var en av de mange døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. Der kalles hun Mwynen, mens i Iolo-manuskriptene, hvor hun kalles Mwynwen, gjøres hun til Brychans datterdatter, datter av den irske Brynach Wyddel og Brychans datter Corth eller Cymorth. Der sies hun også å være søster av Berwyn (Gerwyn), Gwennan og Gwenlliw.

De tidlige Brychan-listene kjenner ingenting til henne eller til hennes mor. Vi kjenner ingen minnedag for Mwynen. Hun er trolig den samme som Minver (lat: Menefrida), som John Leland og William av Worcester regner med blant de døtrene av Brychan som slo seg ned i det nordøstre Cornwall. Ifølge antifonariet fra Bodmin var Menefridas minnedag 24. november, mens Nicolas Roscarrock 23 november i stedet for den 24. Hennes kilde er nær kirken St Minver nær Padstow, og vannet fra den brukes alltid ved dåp.

Brychans familie hadde mange forbindelser til provinsen Leinster i det østlige Irland, og noen mener at denne Mwynen kan være identisk med den hellige Monenna av Leinster, men de irske kildene sier ingenting om familien til Monenna av Leinster. I henhold til den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) berømte traktat om de irske helgenenes mødre, De Matribus Sanctorum Hiberniae, var Mogoroc, abbed av Delgany i Wicklow, en sønn av Brychan. Den hellige Cynog var også en tid i Irland, også i Wicklow, mens Mobeoc og Cairbre, andre sønner, var i Wexford. Det samme var en annen ved navn Elloc, og en datter, Cairine, var i Wexford.

Dette tyder på etablerte og tette forbindelser mellom Brychans familie og det sørlige Irland, og den samme familien bebodde det nordøstre Cornwall i det sørlige England. Mwynens onkel (eller bror) Berwyn sies uttrykkelig å ha slått seg ned i Cornwall, hvor han ble myrdet, og Nicolas Roscarrock forsikrer oss om at denne Berwyn er Bruer fra St. Breward, og at stedet for hans martyrium ble vist på hans tid (1549-1634).

Kilder: Baring-Gould (6) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. mars 2013