Den salige Kasper de Bono (Kaspar, Caspar; sp: Gaspar; lat: Gasparus) ble født den 5. januar 1530 i Valencia i Spania. Hans far Johannes var fransk og hans mor Isabel var fra Cervera, men de slo seg ned i Valencia som silkevevere. De hadde fire barn: Isabel, Kasper, Johannes og Matteus. Kasper fikk navn etter en av De hellige tre konger, ettersom han var født på kvelden før deres festdag.
Familien var fattig, og fattigdommen ble enda større da den ennå unge moren ble blind og ikke kunne hjelpe mannen med arbeidet. Han måtte da selge verktøyet og vevstolen og livnære seg ved å hvesse kniver og selge billig leketøy. Kasper var da tre år gammel.
Gutten fikk tidlig prestekall, og som ung mann sluttet han seg til dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP). Men han måtte snart tre ut igjen for å hjelpe til med å forsørge familien. Han prøvde først farens yrke som silkehandler, men han hadde ikke noen suksess. I stedet ble han soldat, og innrullerte seg i hæren til keiser Karl V (1516-56). Han var i Italia til 1560, da han ble hardt såret i et slag nær Firenze, og han avla løfte til Jomfru Maria om å bli ordensmann igjen hvis han overlevde.
Tilbake i Spania trådte han inn hos Minstebrødrene (Ordo Minimorum – OM eller OMinim) (Minimi Fratres eller bare Minimi), en reformert og asketisk gren av fransiskanerne. De kalles også Paulanere etter grunnleggeren, den hellige Frans av Paola. Han avla sine endelige løfter i 1565 og ble presteviet året etter. Han ble prior i Valencia og ble valgt til provinsial for ordenen i Spania i 1580. Han fikk ry for den klokskap han brukte i å oppmuntre ordenens medlemmer til den strengest mulige tolkning av regelen. Selv levde han et ekstremt asketisk liv.
Han døde den 14. juli 1604 i Valencia. Han ble saligkåret den 10. september 1786 (dokumentet (Breve) var datert den 22. august) av pave Pius VI (1775-99). Hans minnedag er dødsdagen 14. juli.