Den hellige Hilarion (ri: Ilarion; Иларион) levde på 1000-tallet i Russland. Han ble munk i huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Hilarion var skjemamunk (den høyeste munkegraden) og en samtidig av hegumen Theodosios. Han var en streng asket og etterlignet sin lærers eksempel og ba til Gud under tårer dag og natt, mens han observerte en streng faste. Hans samtidige kjente ham som en kronikør som arbeidet med å kopiere bøker i Theodosios' celle. Samtidig sang hans lærer salmer og spant ull.
Han døde i 1106. Hans minnedag er 21. oktober. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».