Dette var på et tidspunkt da bispedømmet hadde blitt lagt øde av visigoterne («vestgoterne»), og Eutropius var sterkt fristet til å gi opp sin vanskelige oppgave på grunn av det materielle og moralske sammenbruddet. Men en from rådgiver overtalte ham til å bli, og den nye biskopen viste seg å være eksemplarisk under vanskelige omstendigheter. Samtidig fortsatte han å arbeide med hendene. Hans biograf og etterfølger som biskop, Verus (475-94), berømmer hans fromhet og hans kjærlighetsgjerninger. Ifølge overleveringen skal han også ha utført flere undere. Han brevvekslet med den hellige pave Hilarius (461-68). Han var også en venn av Faustus av Reji og deltok i 436 og 475 på synoder i Arles.
Et samtidig brev fra den hellige Sidonius Apollinaris (ca 432-ca 482), biskop av Clermont, som hadde opplevd lignende vanskeligheter i sitt eget bispedømme, viser stor respekt for Eutropius’ lærdom og fromhet. Sidonius, en veltalende, men ordrik forfatter, har vært betraktet som den siste representanten for klassisk kultur.
Eutropius døde ifølge tradisjonen den 27. mai 475 i Orange og en gravskrift beskriver ham som feilfri. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 27. mai. Relikvier av ham finnes i alteret i kapellet St Mary Magdalene’s Chapel i London Oratory.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (V), Benedictines, Bunson, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. oktober 2014