Den hellige Eunucius (fr: Eunuce) var biskop av Noyon-Tournai med sete i Noyon, to bispedømmer som var forent i 545 av den hellige Medardus. Han ble valgt til biskop mens forgjengeren Gui ennå levde, og på listene står de oppført sammen som biskoper. Grunnen til at kirken i Noyon-Tournai hadde to hyrder på samme tid, er ikke kjent. Muligens var Gui så gammel og svak at Eunucius var en slags koadjutor-biskop så lenge forgjengeren levde. Dette var en tid med katastrofe og ruin for Kirken. Kristendommens fiender sarasenerne herjet i flere regioner av Gallia, ødela altere og drepte prester, mens hushovmesteren Karl Martell ribbet kirker for deres eiendom for å finansiere motstandskampen mot de invaderende.
Eunucius var fylt med iver for sine plikter som biskop. Han reiste i alle deler av det enorme bispedømmet som var overlatt i hans omsorg. Han var et mønster for sin hjord for sin fromhet, klokskap og kyskhet, og han brakte hjem igjen mange tapte får. Takket være hans omsorg gjenvant kirken eiendom som hadde blitt fjernet. Synoder ble holdt jevnlig hvert år for å opprettholde disiplin og moral blant presteskapet, og de kloke forordningene fra konsilet i Soissons ble implementert. Det niende dekretet fra konsilet omhandlet de mange som i strid med ekteskapet uoppløselighet giftet seg med kvinner hvis menn fremdeles var i live, og Eunucius aktivt jobbet for å få slutt på denne kriminelle praksis.
Eunucius hadde en grenseløs hengivenhet for den gamle biskopen som han var assistent for. Han trøstet ham i hans lidelser og overøste ham til hans siste øyeblikk med ømheten og respekten til en sønn. Han endte sin egen inspirerende og flittige karriere en gang før 748, etter et episkopat som varte i knappe tre år.
Presteskapet og de troende i Noyon-Tournai viste Eunucius’ levninger stor ære, og de ble gravlagt i oratoriet for St. Georg. Radbod II som ble valgt til biskop av Noyon-Tournai i 1068, kalte denne kirken for Apostelkirken. Kirken kalles også St. Godebertha. Ti år senere ble levningene tatt opp av jorden på grunn av miraklene som ble utført ved hans grav, og brakt til katedralen. Denne translasjonen fant sted den 17. april sammen med levningene av de hellige Mommolinus og Godebertha. Ved en skjebnens tilskyndelse unnslapp relikviene normannernes helligbrøde, som rundt år 860 satte fyr på byen Noyon. De ble deretter deponert i klosteret Saint-Eloi, som på grunn av hans mirakler og kult der gjorde det så kjent at det fikk navnet på Saint-Eunuce.
Kilder: Infocatho, zeno.org, home.scarlet.be - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. september 2014