Han deltok aktivt i kampen mot normannere, som til slutt ble drevet bort av en stor storm. Dette så han på som et tegn fra himmelen. Spesielt fordi han nylig hadde vært alvorlig syk og han hadde lovet Gud å bli munk når dersom han ble helbredet. Så han trådte inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Centula, dagens Saint-Riquier ved Abbeville i Picardie i Frankrike, hvor han ble abbed i 790. Gjennom hans eksemplariske liv vokste klosteret på et gitt tidspunkt til tre hundre munker.
Engelbert utvidet biblioteket til 202 bind og lot bygge de betydelige kirkeanleggene. Som utsending fra kong Karl besøkte han i 792 og 794 pave Hadrian I (772-95) og overrakte ham Libri Carolini. I 796 overrakte han den hellige pave Leo III (795-816) en del av byttet fra seieren over avarene og et brev fra Karl om maktdelingen mellom paven og frankerkongen. I dikt priste han Karl og hans hoff, og han skrev innskifter, også gravinnskrifter, deriblant sin egen. Av hans latinske dikt er flere lyriske bevart, og det er også bruddstykker av et epos om Karl den store (536 vers) som blir tilskrevet ham.
Han deltok ved Karl den stores keiserkroning i Roma i år 800 og var blant underskriverne av Karls testamente. På dødsleiet angret han sine feiltrinn med Karls datter. Han døde i 814 i Centula, bare noen uker etter Karl den store. Hans legeme forble intakt i mange år. Hans minnedag er 18. februar.
Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. juli 2014