Den hellige Eberhard (Ebrard, Eberard, Everard, Erhard; fr: Evrard, Évrard; lat: Everardus, Eberardus, Eberhardus; it: Everardo) ble født rundt 810. Han skrev selv sitt navn Evvrardus. Han var sønn av grev Unruoch av Ternois. Eberhards far tjente ved hoffet til den salige frankiske keiseren Karl den Store (768-814; keiser fra 800) før han trakk seg tilbake til et kloster mot slutten av sitt liv. Eberhards mor var Engeltrude (Engeltron) av Paris, en datter av grev Beggo av Toulouse og Alpais.
Eberhard arvet tittelen som marki av Friuli (slov: Furlanija, ty: Friaul), et landskap i Nord-Italia som i dag utgjør mesteparten av regionen Friuli-Venezia Giulia, og greve av Tarandria i Nederland fra sin far etter generalforsamlingen i Aachen i februar 828. Han ble dermed en av de mektigste menn i imperiet. Som ung soldat viste Eberhard både tapperhet og en dyp hjertets renhet. Han giftet seg rundt 836 med Gisela (fr: Gisèle), datter av keiser Ludvig den fromme (813-40), keiser Karl den stores sønn og etterfølger, og bror av keiser Lothar I (840-55). Fra keiseren fikk Eberhard store eiendeler i Lombardia, Frankrike og Tyskland.
Karl den stores imperium falt raskt fra hverandre under trykket av ytre hendelser, men spesielt på grunn av motsetningene mellom etterkommerne av den store herskeren – brødre, halvbrødre og fettere. I 842 prøvde Lothar å redde freden og integriteten i imperiet med en avtale mellom brødrene på grunnlag av en territorial deling. For denne svært viktige oppgaven valgte han som sin ambassadør sin svoger, den kloke og trofaste markien av Friuli.
Eberhard og Gisela fikk ti barn som levde opp, to av sønnene ble abbeder. Deres barn var: 1) Eberhard (ca 837-40). 2) Ingeltrude av Friuli (ca 837/840-ca 874). 3) Unruoch III av Friuli (ca 840-74). 4) Raoul (d. 892), abbed av Cysoing. 5) Berenger I av Friuli (ca 840/845-924), keiser fra 916. 6) Adahard (d 874), abbed av Cysoing. 7) Alpais, død ung og gravlagt i klosteret Cysoing. 8) Heilwide av Friuli (d. ca 895). 9) Gisela (d. ca 863). 10) Judith av Friuli (d. ca 874). Eberhard var en omsorgsfull og myk far og viet mye oppmerksomhet til barnas religiøse og moralske oppdragelse, noe som var sjelden på den tiden.
Det fromme paret brukte sin velstand for å hjelpe de fattige og for å grunnlegge kirker, kapeller og i 838 klosteret Saint-Calixte for regelbundne kanniker i Cysoing (Chisoing, Cisoin; lat: Cisonium) nær Lille i Flandern, nå i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais.
Eberhard var spesielt glad i relikvier av helgener. For klosteret Cysoing skaffet han fra Roma relikviene av pave Callistus I (d. 222), som deretter ble båret fra Italia til Frankrike på skuldrene til flere prester. Mirakuløse helbredelser og forsoninger av fiender skjedde langs ruten til denne kortesjen. Han hadde et stort bibliotek og bestilte latinske bøker fra Lupus Servatus og Sedulius Scottus og korresponderte med de berømte teologene og kirkelederne Gottschalk, Rabanus Maurus og Hinkmar.
Eberhard døde den 16. desember 866 i sitt hjem Musiestro nær Treviso i Italia. I sitt testamente ga han bort et stort antall religiøse objekter, inkludert messeklær, røkelseskar, lysestaker, liturgiske bøker og bønnebøker. En av dem var et psaltermanuskript fra 700-tallet som på siste side bærer hans signatur, og som nå er en av skattene i Vatikanbiblioteket. I tillegg testamenterte han bort 35 andre verdifulle manuskripter. Dette var på den tiden en virkelig eksepsjonell arv, både for objektenes verdi og fordi det viste at arvelateren var en person av sjelden kultur. Manuskriptene som han etterlot, omhandlet alle vitenskaper, sakrale og profane, litteratur og jus. Deres eier hadde derfor omfattende og varierte kulturelle interesser. Vi kunne vurdere han som en denne første tidens humanister, typisk for den kulturelle vekkelsen i den karolingiske perioden.
Noen få år etter hans død ble Eberhards levninger flyttet til klosteret Saint-Calixte i Cysoing. Der hviler relikviene fortsatt i et vakkert sølvskrin. Han feires som helgen i Den katolske kirke med en lokal minnedag på dødsdagen 16. desember, selv om hans kult ikke er offisielt stadfestet. Migne kaller ham hellig.
Kilder: CSO, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. mai 2014