Den hellige Domninus (it: Donnino) kom fra byen og provinsen Parma i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. De ulike versjonene av hans Passio (lidelseshistorie), som i stor detalj forteller om hans liv, er ifølge bollandistene alle fra etter 400-tallet og stort sett legendariske. De synes å ha blitt bygd opp langs linjene av biografien om den hellige Mauritius, men de er viktige som bevis på kult.
Hans legende forteller at han var kammerherre (cubicularius) og skattmester for keiser Diokletians (284-305) medkeiser Maximian Herculeus (286-305). Men han omvendte seg til kristendommen og påkalte seg dermed keiserens vrede. I forfølgelsene som raste på denne tiden, prøvde han å slippe unna, men han ble forfulgt av de keiserlige styrkene. Under flukten red han gjennom Piacenza mens han holdt opp et kors.
Han ble tatt og halshogd i 304 (eller i 296?) på Via Aemilia, ved bredden av elven Stirone like ved byen Fidenza, få kilometer utenfor Parma. Ifølge en tradisjon ble han halshogd den 9. oktober 299. Legenden forteller at Domninus plukket opp sitt avhogde hode og plasserte det på det stedet hvor katedralen San Donnino senere ble bygd, på samme måte som den hellige Dionysius av Paris, og han kalles derfor en cephalophore (gr: «hode-bærer»).
Byen Fidenza (opprinnelig Fidentia) ble oppkalt etter ham og omdøpt til Borgo San Donnino. Dette navnet beholdt byen til 1927, da den igjen fikk navnet Fidenza. Hans relikvier er skrinlagt i en sølvurne under alteret i krypten i katedralen i Fidenza, som har navnet San Donnino etter ham. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er den angivelige dødsdagen 9. oktober. Den dagen feires han i katedralen i Fidenza med en pontifikalmesse med biskopen og hele presteskapet. Det eldste kapellet som ble bygd for å huse hans relikvier fra 500-tallet til 800-tallet ble erstattet av en basilika. Dagens basilika som inneholder ti skulpturer som avbilder den helliges liv, stammer fra 1100-tallet.
I kunsten fremstilles Domninus i militær utrustning mens han holder en martyrpalme. Han avbildes også som cephalophore. På mange avbildninger har han en hund med seg, siden han hadde helbredet en kvinne som var bitt av en hund med rabies. Hans kult var populær i Nord-Italia. Han har fra tidligste tider vært anropt mot slangebitt og rabies. Hans passio forteller at etter at vann og vin var velsignet og den hellige påkalt, kunne alle som drakk det, bli helbredet fra rabies. Det blir også sagt at det på hans festdag var tradisjon å gi hundene konsekrert brød å spise for å beskytte dem mot rabies.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, zeno.org, cartantica.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. april 2014