Man mener at Daniel ble oppkalt etter sin berømte slektning Daniel av Galicia, konge av Ruthenia, storfyrste av Kiev (1240), fyrste av Galicia (Halych) (1205-55), Peremysjl (ru: Перемышль; nå Przemyśl i Polen) (1211) og Vladimir (1212-31). Han ble i 1253 kronet som den første konge av Rus (1253-64). Daniels far Alexander døde da den yngste sønnen var bare to år gammel, og som en av de lavest rangerte fyrstene i huset Rurik, fikk han det av sin fars arveland som var minst verdifullt, nemlig Moskva. Mens han var barn, ble det lille fyrstedømmet styrt av fullmektiger utnevnt av hans onkel på farssiden, storfyrst Jaroslav III Jaroslavitsj av Vladimir og Tver.
I 1277 fikk Daniel fra khanen av Den gylne horde tillatelse til å bestige tronen i Moskva som storfyrste. Fra det øyeblikket forble han tro mot khanen inkludert en reise til Horden som han utførte visse oppgaver for. Datoen for hans mors død er ikke nedskrevet i krønikene, vi vet bare at hun ble gravlagt i kirken Kristi Fødsel i Dormisjonsklosteret i Vladimir (prinsesseklosteret), og at folket i området æret hennes som «rettferdig».
Daniel deltok i den kampen hans brødre Dmitrij av Pereslavl og Andrej av Gorodets kjempet for retten til å styre henholdsvis Vladimir og Novgorod. Etter Dmitrijs død i 1294 inngikk Daniel en allianse med Mikhail av Tver og Ivan av Pereslavl mot Andrej av Gorodets av Novgorod. Daniels deltakelse i kampen om Novgorod i 1296 indikerte Moskvas økende politiske innflytelse.
I 1300 fengslet Daniel herskeren av fyrstedømmet Rjazan, og for å sikre sin løslatelse, avsto fangen sin festning Kolomna til Daniel. Det var en viktig anskaffelse, ettersom Daniel nå kontrollerte Moskva-elven i hele sin lengde. Da hans barnløse nevø og allierte Ivan Dmitrijevitsj av Pereslavl døde i 1302, testamenterte han sitt land til Daniel, inkludert Pereslavl-Zalesskij. Men den hellige fyrsten forble tro mot Moskva og flyttet ikke hovedstaden i sitt fyrstedømme til den sterkere og mer betydningsfulle byen Pereslavl. Under den mongolske okkupasjonen og borgerkrigen blant de russiske fyrstene skapte Daniel fred i Moskva uten blodsutgytelse. I løpet av sine tretti år på tronen deltok Daniel bare én gang i slag, nemlig da han beseiret mongolene. Ifølge legenden var Daniel populær og respektert av sine undersåtter for sin mildhet, ydmykhet og fredfullhet.
Daniel var gift med en Maria, og de hadde minst seks barn: 1) Jurij av Moskva (1281-1325) (hans etterfølger). 2) Aleksander Daniilovitsj (d. høsten 1308). 3) Boris Daniilovitsj, fyrste av Kostroma (d. 1320). 4) Athanasius (ru: Afanasij) Daniilovitsj, fyrste av Novgorod (d. 1322). 5) Theodora (ru: Feodora) Daniilovna, gift med Jaroslav Romanovitsj, fyrste av Rjazan (d. 1299). 6) Ivan I av Moskva (1288-1340).
I 1303 ble han syk, og den 4. mars 1303 (17. mars etter den gregorianske kalenderen) døde Daniel, 42 år gammel, beundret av sine fiender og elsket av sine undersåtter. I henhold til eget ønske ble han gravlagt på munkekirkegåren i klosteret St. Daniel. I sin dype ydmykhet ønsket han ikke å bli gravlagt inne i kirken. Mindre enn tretti år etter hans død ble klosteret Danilov han hadde grunnlagt, omdannet til Kreml i Moskva. Kirken ble omgjort til en sognekirke og kirkegården ble ikke-monastisk.
I regjeringstiden til storfyrst Ivan III (1462-1505) minnet Daniel om sin eksistens til sine glemsomme etterkommere. Han viste seg som en fremmed for en ungdom som var tjener for storfyrsten og sa: «Ikke vær redd for meg. Jeg var en kristen og herre over dette stedet, mitt navn er Daniel, fyrste av Moskva, og ved Guds vilje er jeg her. Fortell storfyrst Ivan om meg og si: Du morer deg mens du har glemt meg, men Gud har ikke glemt meg».
Etter dette ga storfyrsten ordre om at det skulle synges panikhidas (forbønnsgudstjeneste for avdøde) for sine stamfedre fyrstene i katedralen. I regjeringstiden til tsar Ivan den grusomme ble den døende sønnen til en lekterkjøpmann helbredet ved Daniels grav. Tsaren ble grepet av miraklet og restaurerte det gamle klosteret Danilov og etablerte en årlig kirkelig prosesjon. Metropolitten ledet an til den hellige fyrstens grav og feiret en panikhida der.
Ved hans død kan det sies at Moskva var det mest innflytelsesrike russiske fyrstedømmet. Ved avdekkingen av hans intakte relikvier i 1652 ble han helligkåret av den russisk-ortodokse kirke som den rett-troende fyrst Daniel, og hans minnedag i Østkirken er dødsdagen 4. mars. Hans relikvier ble den 30. august overført til den kirken som var viet til De hellige fedre fra Det syvende økumeniske konsil.
Kilder: santiebeati.it, en.wikipedia.org, oca.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. september 2013