Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

De fleste av de gamle tradisjonene sier at Clarus kom fra Afrika sammen med fem ledsagere. Benediktinerne i klosteret Saint-Sever i Rustan har tilbakevist dette synet og erklært at han kom fra Hellas, i likhet med sin forgjenger i Aquitania, den hellige Saturnin av Toulouse. Clarus skal ha dratt til Roma, hvor han møtte den hellige pave Kletus I (76-88), som skal ha sendt ham til Gallia for å omvende folket der til kristendommen.

Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen. I virkeligheten virket nok Clarus først på slutten av 300-tallet.

Han ankom til Albi, hvor han ble den første biskopen. Hans ankomst dit var preget av mange mirakler. Han skal for det meste ha forkynt i nærheten av et sted som kalles Colonia. Forskere er uenige om hvilket sted som menes, det kan være Colonia Albia (dagens Albi). Bollandistene sier han slo seg ned i Köln (Cologne), som kan ha vært byen ved Rhinen, men mer sannsynlig Cologne i departementet Gers, som er på veien fra Toulouse til Lectoure. Derfra dro han til Gascogne, hvor han evangeliserte en del av Landes med to av sine ledsagere, som kalles de hellige Gerontius (fr: Girons, Géronce, Girou) og Severus (fr: Sever), og han slo seg endelig ned i byen Lectoure i departementet Gers i Gascogne. Der ble han innkalt sammen med sin ledsager Babylius (fr: Babyle, Babel, Bébel) for å ofre til de hedenske gudene som ble æret høyt i det antikke Lactora. Da de avslo, ble de pisket og kastet i fengsel, hvor en engel kom for å trøste dem. Til slutt ble de halshogd ved foten av vollene som fortsatt bærer navnet Saint-Clair og hvor det står et minnekors.

Etter ham led også hans fem opprinnelige ledsagere martyrdøden den ene etter den andre på ulike steder. De fem var Severus av Saint-Sever, Gerontius av Aire, Julian av Lescar, Leontius av Oloron og Leo av Bayonne.

Clarus ble gravlagt i katedralen Saint-Gervais-Saint-Protais i Lectoure, som er bygd på tuftene av hedenske templer. Under de store sarasenerinvasjonene på 700-tallet ble relikviene av sikkerhetsgrunner brakt til kirken Sainte-Eulalie i Bordeaux, angivelig av den salige keiser Karl den store, og derfor blir Clarus som oftest gitt navnet Clarus av Aquitania. Hans relikvier forble der til oktober 1858, da en høytidelig translasjon fant sted til Lectoure i nærvær av en stor folkemengde.

Også relikviene av hans ledsagere ble brakt i sikkerhet til Sainte-Eulalie i Bordeaux. På den tiden kunne man lese på veggen i minnekapellet: «Karl den store grunnla dette kapellet: bak alteret lot plassere legemene til de syv helgener som led for Kristus: Clarus, Justin, Gerontius, Severus, Polykarp, Johannes eller Jonas og Babylas».

Ifølge en svært gammel kuplett (strofisk sang av humoristisk eller satirisk karakter) sitert av Jean-Marie Benac, ble Clarus ledsaget av Justin (angivelig første biskop av Tarbes), Severus, Gerontius, Babylius, tidligere høyt æret i Lectoure, samt Polykarp og Johannes. Mens de to siste er ukjente, ble de andre fire gjenstand for en mer eller mindre omfattende kult.

Clarus’ minnedag er 1. juni. Han æres i Albi og regionen rundt, i Gascogne og i bispedømmene Périgueux og Sarlat. Tradisjonelt påkalles han for å kurere såre øyne, og en rekke kilder var viet til ham. Clarus har gitt navn til byene Saint-Clar i departementet Gers, residens for biskopene av Lectoure, Saint-Clar-de-Rivière i departementet Haute-Garonne, Saint-Clair i departementet Tarn-et-Garonne og Saint-Clair i departementet Lot.

Han blandes ofte sammen med den hellige biskop Clarus av Nantes i Bretagne fra slutten av 200-tallet, spesielt ettersom han skal ha kommet til Bretagne og ha dødd der, noe man alltid har ment i bispedømmet Vannes i Bretagne. Han kan også blandes sammen med den hellige Clarus av Marmoutier (d. 397).

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 24. mai 1999