Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Bova (fr: Beuve, Bona) skal ha levd på 600-tallet i Frankrike. Hun tilhørte den merovingiske kongefamilien i Austrasia, et kongerike som omfattet det østlige Frankrike og vestlige Tyskland. Hun skal ha vært datter av den hellige kong Sigebert III av Austrasia (634-56), men han hadde bare en datter, Bilihild (Bilichild, Bilichildis, Bilichilde, Blithilde), og en sønn, den hellige kong Dagobert II (673-79).

Andre kilder hevder at hun levde tidligere og var datter av kong Sigebert den lamme av Köln, som ble myrdet av sønnen Kloderik (d. 509). Bova virket oppbyggelig for kongehoffet og hele kongeriket gjennom sine dyder. Hun avviste alle ekteskapstilbud fordi hun bestemte seg for å vie seg til å tjene Gud. Bovas bror var den hellige Balderik av Montfaucon (d. ca 640), mens den hellige Doda var deres niese.

Doda (Deuteria; fr: Dode) ble født rundt 480 i Moselle i Austrasia i Gallia. Hun var datter av frankerkongen Kloderik av Köln (d. ca 509) og søster av tronpretendenten Munderik. Hun giftet seg med Ferreolus av Rodez, en senator i Narbonne, som bodde i Rodez og var senator også der. Flodoard sier i sin Historia ecclesiae Remensis, at Doda var niese av presten Balderic og den hellige Bova (Beuve), som var barn av kong Sigebert III. Men de var muligens barn av kong Sigebert den lamme av Köln, som ble myrdet av sin sønn Kloderik (Dodas far). Noen mener at det kronologisk er vanskelig å gjøre Doda til datter av Kloderik, og at det er mer sannsynlig at hun var datter av en datter av kong Sigebert den lamme.

Balderik grunnla og ble første abbed i klosteret Montfaucon i Champagne, og i 639 grunnla han og ble beskytter av kvinneklosteret Saint-Pierre (Saint-Pierre-les-Dames) i Reims i Champagne-Ardenne. I dette klosteret utnevnte han sin søster Bova til den første abbedissen, og hun styrte til sin død i 673 [rundt 680?].

Doda skal ha blitt forlovet med en adelsmann under kong Sigebert, men Doda avviste ekteskapet. Adelsmannen prøvde å føre henne med seg med makt, men døde etter en rideulykke som skjedde under forsøket, og Doda tok tilflukt i tantens kloster. Bovas niese Doda fulgte i hennes fotspor og etterfulgte henne som abbedisse. En annen variant sier at da en fornem herre som ville gifte seg med Doda, ville røve henne med makt ut av klosteret og berørte hennes ordensdrakt, visnet straks hans arm, men han ble helbredet da han angret sin oppførsel. Han ga klosteret rike gaver og tok selv senere ordensdrakten.

Ved slutten av sitt liv overtalte Doda en prins Pipin til å vedta en lov for å beskytte klosteret. Det var sannsynligvis snakk om hushovmester Pipin av Landen Hun døde i klosteret i 530 (?). Relikviene av Bova og Doda ble senere overført til klosteret Saint-Pierre i Reims. Selv om deres originale vitae ble ødelagt i en brann, skrev en senere forfatter på 900-tallet ned tradisjonen forbundet med nonnene. Bova og Doda har en felles minnedag den 24. april. Deres navn står i Martyrologium Romanum på denne datoen.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Infocatho, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. februar 2009