Den hellige Artemas av Pozzuoli og fire ledsagere (d. ~300)

Han bekjente modig sin kristne tro. I de tidene raste kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311), og straffen var døden. Dommen sa at henrettelsen skulle eksekveres av hans hedenske medelever, som stakk ham i hjel med jerngriflene sine. Det skjedde en 25. januar i et ukjent år, trolig på slutten av 200-tallet eller begynnelsen av 300-tallet. Han ble gravlagt nær Puteoli. En engel bar for alles øyne hans sjel inn i himmelen og gravla hans legeme, og dette miraklet gjorde at mange omvendte seg til den kristne tro.

Sammen med ham led også de hellige Antimasius, Sabinus, Leodocius og Theogenes martyrdøden. Han ble æret i Pozzuoli i tidligere tider, og han opptrer i en martyrliste fra 400-tallet, men det synes som om hele historien bare er en from myte. Han æres i basilikaen Santa Prisca nær Capua, hvor han ble navngitt og avbildet på mosaikker i kuppelen, men de har senere forsvunnet. Hans kult ble stadfestet for Pozzuoli av Rituskongregasjonen den 10. juli 1959.

Hans minnedag er 25. januar. Samme dag minnes i Martyrologium Romanum de hellige Donatus, Sabinus og Agape. Bollandistene mener imidlertid at det var fire personer i denne gruppen, nemlig de hellige Donatus og Agape, Secundus og Papias, og at Martyrologiet bare nevner to av dem, Donatus og Agape. I stedet har de hentet Artemas’ ene ledsager Sabinus og innlemmet ham i den gruppen!