Den hellige Antimus av Roma (d. 303)

Historien forteller at Pinian (Faltonius Pinianus), ektemannen til den hellige Lucina Anicia, som var oldebarn av keiser Gallienus (253-68), hadde blitt sendt av keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian (286-305) som prokonsul til den romerske provinsen Asia, som omfattet regionene Mysia, Lydia, Caria og Frygia.

Etter at hans rådgiver Cheremone, forfølger av de kristne, led en ynkverdig død, ble Pinian så rystet at han ble svært syk. Etter at alle medisinske midler var prøvd uten resultat, bestemte hustruen Lucina seg for å henvende seg til de kristne som fortsatt satt fengslet, og spørre om de kunne helbrede mannen. Blant de fengslede kristne var presten Antimus, diakonen Sisinnius, Diokletius og Florentius samt Maximus, Bassus og Fabius. Antimus forsikret at den syke ville bli frisk hvis han gikk over til kristendommen, og det skjedde også. Pinian satte da fri så mange kristne han kunne og gjemte dem i eiendommene han hadde i Sabina og Piceno.

Hans kult var spesielt levende i Cures Sabinorum (nå Corese) og også andre steder, og mange kirker er viet til ham. Han opptrer i andre legender som biskop av Cerni, Spoleto og Foligno. I Montalcino i Toscana finnes det berømte klosteret Sant’Antimo, hvor hans levninger ble overført.

Antimus’ minnedag i Martyrologium Hieronymianum er 11. mai med setningen: «Romae... via Salaria miliario XXII natale sancti Antimi». Han minnes fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), men uten ledsagere.