I tredje år av kong Joakims regjeringstid i Juda (608-598 f.Kr), altså i 606/605 f.Kr, kom kong Nebukadnesar av Babylon til Jerusalem og omringet byen. Han tok jødenes konge og skattene i templet, og han lot velge ut de vakreste ynglingene av kongelig og adelig slekt og fikk dem brakt til sitt land. Der fikk de opplæring i kaldeisk språk og skrift. Blant de utvalgte var Daniel og Ananja, Asarja og Misael fra Judas stamme. Hoffsjefen Aspenas ga dem nye kaldeiske navn: Daniel ble Beltsasar, Ananja ble Sjadrak, Misael ble Mesjak og Asarja ble Abed-Nego (Dan 1,7). Trolig skjedde dette på kongens ordre. Det hebraiske navnet Ananja betyr «Gud som er nådig», mens det kaldeiske Sjadrak betyr «utsendt, kongelig». Asarja betyr «Gud har hjulpet», mens Abednego betyr «kongens tjener». Misael betyr «hvem er som Gud», mens Mesjak betyr «forsørger, gjest».
Da deres utdannelse var ferdig, lot kongen dem bringe for seg, og hver gang kongen spurte dem til råds, fant han at de svarte ti ganger klokere enn trollmennene og sannsigerne i hans rike. Kongen utnevnte derfor Daniel til sin rådgiver, mens de tre andre tross sin unge alder ble forvaltere av provinsen Babylon.
De svarte: «Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd. Og om han ikke gjør det, skal du vite, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist». Da ble Nebukadnesar så rasende at hans ansikt ble helt fordreid. Han ga befaling om at ovnen skulle gjøres syv ganger hetere enn vanlig og ga noen sterke menn i hæren ordre om å binde Ananja, Asarja og Misael og kaste dem i ovnen med flammende ild. Ovnen var etter kongens strenge befaling så sterkt opphetet at de som førte mennene opp, ble drept av flammene. De tre unge mennene falt bundne ned i den glødende ovnen.
Alle kongens rådsherrer stimlet sammen og så at ilden ikke hadde hatt makt over disse mennenes legemer. Håret deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem. Da sa Nebukadnesar: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere. De satte sin lit til ham og gjorde ikke som kongen bød. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbud: Om det i alle folk og stammer med ulike språk er noen som taler foraktelig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han hogges i stykker, og hans hus skal bli til en grushaug. For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik». Og kongen gav Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stor makt i provinsen Babylon.
I likhet med profeten Daniel, Makkabeerbrødrene, Esther og Ruth, Gamaliel og andre forbilledlige skikkelser fra Det gamle Testamente har de tre unge mennene blitt anerkjent av Kirken som hellige. I likhet med de kristne hellige har de egne minnedager og ofte spesielle patronater. I helgenkalenderen minnes til og med menneskehetens stamforeldre, Adam og Eva (24. desember).
Kilder: Benedictines, Melchers, CE, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, zeno.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. juli 2012