Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Skytshelgen for bønder og sjøfolk; mot arm- og skuldersmerter, klemskader og feber; mot hagl; mot skipbrudd

Den hellige Amalburga (Amalia, Amalberga, Amelberga) ble født rundt 740 i Rodin (Villa Rodingi) i Ardennene i Flandern (dagens Belgia). Hun kom fra en frankisk adelsfamilie, og det meste av det vi vet om henne, er legende. Hun ble utdannet av sin hellige tante Landrada, som var abbedisse i benediktinerklosteret Munsterbilsen (ty: Münster-Bilsen, Münsterbilsen) i Limbourg i Belgia. Deretter trakk hun seg tilbake til sin arveeiendom Tamise.

Legenden forteller at frankernes hushovmester (major domus) og reelle hersker Karl Martell (716-41), etter andre kilder hans sønn Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) eller til og med sønnesønnen, den salige Karl den Store (768-814; keiser fra 800), ville gjøre henne til sin hustru, fordi hun var usedvanlig vakker. Men da hun hadde lovt evig kyskhet, flyktet hun og gjemte seg. Men fyrsten oppdaget henne i hennes skjul, og rev henne til seg med en slik lidenskap at armen brakk og skulderen gikk ut av ledd. På underfullt vis klarte Amalburga å lege ham.

[Kilden Catholic Encyclopedia skriver at det var Amalburga som brakk armen, men Karl klarte ikke å bevege henne fra det alteret som hun hadde lagt seg nesegrus foran (prostrasjon). Etterpå ble han slått av en sykdom, som hun behandlet ham for.]

Deretter gikk hun etter råd fra den hellige Willibrord (d. 739) i kloster i Munsterbilsen. I flere år førte hun et liv i ytterste strenghet og avholdenhet. Helt fra barndommen hadde hun vært benådet med undergjørende gaver, og hun hadde også forskjellige visjoner. Hun skal i følge Goscelins biografi om henne skal ha brakt en gås tilbake til livet. Hun skal også ved hjelp av sine bønner fått slutt på en villgåsplage i Belgia.

Sine siste år tilbrakte Amalburga i landsbyen Tamise. Hun døde rundt 770 og ble gravlagt i Tamise (i Munsterbilsen?). Hennes relikvier ble senere overført til Wintershoven, men et charter fra 870 forteller at de ble oppbevart av munkene i kirken St. Peter på Blandinenberg i Gent i Belgia. I 1073 ble relikviene høytidelig skrinlagt i klosterkirken der. På 1500-tallet ble relikviene ødelagt av kalvinister. Hennes kult er svært gammel og ble særlig utbredt i Nederland. Hennes biografi ble skrevet av en munk i klosteret St. Peter på Blandinenberg i Gent.

Hennes minnedag er 10. juli. Hun kalles også Amalburga av Munsterbilsen, Amalburga av Tamise eller Amalburga «den yngre» for å skille henne fra den hellige nonnen Amalburga av Maubeuge, som har samme minnedag, men som levde noen år tidligere. Hun blir fremstilt i fyrstelig drakt med krone mens hun holder en kirkemodell, eller som nonne med palme og bok, med fisker og villgjess, med foten på en mann med krone (den avviste frieren). Hun er skytshelgen mot arm- og skuldersmerter og klemskader og mot hagl.