Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den salige Agnes Galand de Langeac (1602-1634)
Se også en lang biografi av Sr. Merete-Maria av Eukaristien OP

Den salige Agnes Galand (fr: Agnès) ble født den 17. november 1602 i det berømte marianske valfartsstedet Le Puy i Velay i Haute-Loire i Frankrike. Hun var den tredje av syv barn av Pierre Galand og Guillemette Massiotte, troende, fromme foreldre, som imidlertid levde under svært beskjedne forhold. Agnes vokste opp til å bli svært from og utførte tidlig botsgjerninger. Betegnende er at hun i pasjonstiden pleide å gå opp trappen i foreldrenes hjem med et kors på ryggen i takknemlig erindring av den guddommelige korsbærer.

Maria hadde også fra barndommen av en stor kjærlighet til de fattige og skammet seg heller ikke for å gå rundt og tigge for dem. Hun hadde også en stor hengivenhet for Det hellige sakrament og Jomfru Maria. Hun fikk flere ekteskapstilbud, men hun avviste dem alle, fordi hun ville vie seg helt til Gud.

Dominikanerklosteret i Le Puy lå nær familiens hjem, og Agnes pleide å besøke deres kirke Saint-Laurent. I 1620 ble p. Esprit Panassière hennes åndelige veileder og skriftefar, og i april 1621 tok han henne opp i dominikanernes tredjeorden (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD), 19 år gammel. Hun ville helst ha blitt dominikanernonne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i klosteret Sainte-Catherine i Le Puy, men hun hadde ikke råd til å betale den medgiften som krevdes for å bli korsøster.

Det ble klart at det skulle åpnes et nytt dominikanerinnekloster i Langeac, en liten by 40 km fra Le Puy. Agnes ble akseptert som legsøster, og hun begynte i bakerlære. Men en velstående enke bestemte seg også for å tre inn, og hun tilbød seg å betale Agnes' medgift. Dermed ble hun korsøsteraspirant og byttet ut brødbakingen med lesing av breviaret. Men så trakk enken seg, og dermed forsvant også Agnes medgift. Grunnleggelsens ansvarlige prest, p. Raboly, bestemte at hun nå verken kunne aksepteres som korsøster eller legsøster. Men p. Panassière klarte å få p. Raboly til å gjøre om beslutningen, og Agnes ble akseptert som legsøsteraspirant igjen.

Den 26. september 1623 ble det nye klosteret Sainte-Catherine, som var viet til den hellige Katarina av Siena, kanonisk opprettet i Langeac, og den 4. oktober trådte Agnes inn i dominikanerordenen som legsøsternovise med ordensnavnet Agnes av Jesus (Agnès de Jésus). Hun ble satt til å lage mat, men hun ble syk. Da det ble klart at helsen hennes ikke tillot henne å utføre pliktene som ble pålagt henne som legsøster, ga p. Panassière søstrene valget mellom å sende henne vekk eller oppta henne som korsøster. Da valgte de enstemmig å la henne bli korsøster. Den 28. september 1624 mottok hun korsøstrenes hvite skapular.

Den 2. februar 1625 avla hun løftene som korsøster. Allerede svært tidlig ble hennes kvaliteter og dyder anerkjent. Hun ble i fasten 1626 utnevnt til novisemester. Høsten 1626 holdt biskopen av Saint-Flour sin første visitas, og han fant at klosterets økonomi var så dårlig at resten av søstrene som var kommet fra Le Puy, måtte vende tilbake til sitt gamle kloster. Dermed mistet det nye klosteret sin priorinne, og Agnes ble utnevnt til vikar. På grunn av en pågående strid mellom biskopen og dominikanerordenen ble ikke Agnes priorinne før høsten 1627.

På grunn av sladder ble hun avsatt som priorinne i 1630, men bare fjorten måneder senere ble hun utnevnt til visenovisemester, og ikke lenge etter ble hun visepriorinne. Ved priorinnevalget i 1634 ble Agnes igjen valgt til priorinne. Hun gjorde alle Kirkens sorger og anliggender til sine og arbeidet for en reform av det franske presteskapet. Hun er kanskje mest kjent for at hun hadde sterk innflytelse på grunnleggeren av selskapet Saint-Sulpice, Jean-Jacques Olier.

Hun døde om formiddagen den 19. oktober 1634 i Langeac, nesten 32 år gammel. Hun er kjent som Agnes av Langeac. En kongregasjon for apostolisk liv heter «Dominikanerinner av Moder Agnes» i Puy, selv om hun ikke er deres grunnlegger.

Den 21. desember 1992 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven på Kristi Kongefest den 20. november 1994 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 19. oktober.