| Martyrer nr 189-193 |
Denne gruppen på tretti salige martyrer tilhører de 233 martyrene som ble saligkåret den 11. mars 2001. De 233 salige led martyrdøden i de første månedene av Den spanske borgerkrigen (1936-39). For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
Martyrgruppen består av 6 skolebrødre og 24 søstre fra Karmelitter av nestekjærligheten. Helligkåringskongregasjonens dekret som anerkjente at de 30 var drept som martyrer «av hat mot troen», ble promulgert den 20. desember 1999. De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
Seremonien på Petersplassen i Roma var Kirkens hittil største saligkåringsseremoni. Den dagen var det ikke som det pleier noen bilder av de nye martyrene. I stedet ble det brukt et felles symbol, nemlig bokstaven «P», som står for Paz (fred), sammen med et kors og en krone av laurbær. Det er symbolet på sarkofagen til den hellige diakon og martyr Vincent, skytshelgen for Valencia.
Paven bestemte at minnedagen for de 233 martyrene skulle være 22. september, siden det var denne datoen flest av martyrene ble drept i Valencia i 1936. Den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium.
De 30 martyrene er:
10A: 6 medlemmer av kongregasjonen Brødre av de kristne skoler (Institutum Fratrum Scholarum Christianorum – FSC)
Følgende tre var legbrødre i kommuniteten ved kollegiet Bonanova i Barcelona. De led martyrdøden sammen den 23. oktober 1936 i Benimaclet i Valencia.
Etter sin skolastiske trening ble han i 1932 sendt til skolen Nuestra Señora i Bonanova i Barcelona. Han var en utmerket lærer, kompetent og metodisk, og han hadde en høy stjerne hos sine elever. Da borgerkrigen brøt ut i juli 1936, måtte han flykte fra skolen i Bonanova på grunn av den religiøse forfølgelsen da militsen trengte seg inn på skolen.
Han var en vennlig og optimistisk mann av natur og ble karakterisert som hyggelig og hjertelig. Blant hans talenter var kunst og musikk.
Han var av en alvorlig karakter, stille, forståelsesfull og from og alltid omtenksom når han hadde ned sine brødre og studenter. Han var en mann av personlig bønn, en enkel mann som var kompetent som lærer.
Den 18. juli 1936 startet Den spanske borgerkrigen. Militssoldater brøt seg inn i skolen i Bonanova og kommuniteten ble spredt. Den 19. juli måtte brødrene dra og tok tilflukt overalt hvor de kunne. De tre brødrene gikk i dekning i Barcelona. De bestemte seg for å dra til Teruel, sitt hjemområde i Aragón, noe som betydde at de måtte dra gjennom Valencia. De begynte reisen til fots og da de kom til Valencia, innså de at det ville bli umulig å fortsette til Aragón.
I Valencia bodde broder Honoratus i huset til Doña Mercedes Marco Adelantado i Buenos Aires gate 4-29, hvor han senere fikk selskap av broder Florencio Martin. Broder Ambrosio León ga i Valencia timer for unge barn. De tre lærerne ville fortsette sitt yrke, men da de viste sine dokumenter til magistraten, ble deres identitet som ordensbrødre oppdaget og de ble arrestert, summarisk dømt og henrettet.
Følgende to var legbrødre i kommuniteten i Cambrils i Barcelona og led martyrdøden sammen den 22. november 1936 i Picadero de Paterna i Valencia.
I 1925 ga hans overordnede ham ansvaret for tømrerseksjonen ved novisiatets bygning i Cambrils siden han før han trådte inn i kongregasjonen pleide å hjelpe sin far, som var tømmermann. I 1928 ble han utnevnt til regnskapsfører for kostskoleavdelingen i Manlieu. I 1929 vendte han tilbake til klasserommet i San Hipólito de Voltregá, og deretter tilbrakte han to år i Condal.
I 1934 dro han til skolen Nuestra Señora del Carmen i Barcelona. På grunn av helseproblemer tilbrakte han en rekonvalesentperiode på sykestuen i Cambrils. Der var han da den religiøse forfølgelsen begynte etter utbruddet av borgerkrigen i juli 1936. Han var en enkel person, alltid villig til å tjene, med en stor arbeidskapasitet.
Han var en stødig og nøysom person, og selv om han var av en hard og streng karakter, fant han seg tålmodig i studentenes spøker og vitser. Hans holdning overfor andre var hyggelig og forfinet. Han var en beskjeden mann med en stor arbeidskapasitet.
På grunn av den religiøse forfølgelsen etter borgerkrigens utbrudd i juli 1936 ble han sammen med den salige Julian Torrijo Sánchez (broder Elías Julián) utnevnt til å følge en gruppe noviser og skolastikere som var fra Valencia og Aragón, hjem til sine familier. I Sagunto ble de stanset av militsen. Da de kom til Valencia, klarte de å finne plass for de unge brødrene i husene til noen venner, siden de ikke kunne fortsette til Aragón.
Da de to gikk for å besøke en av de unge brødrene, ble de stoppet, identifisert som ordensbrødre og arrestert. De ble overført fra de sivile myndighetenes fengsel til fengselet i Valencia. En medfange fortalte senere at broder Bertrán Francisco hadde en dyp tro, levde et intenst åndelig liv og ventet uten frykt på sin dødstime.
Etter en periode på nær isolasjon, ble de summarisk dømt og skutt i militærleiren Benimamet. Bertrán Francisco var 24 år gammel og Elias Julian var 35 år gammel. De ble gravlagt i en fellesgrav på en kirkegård i Valencia.
10B: 24 medlemmer av kongregasjonen Karmelittsøstre av nestekjærligheten «Vedruna» (Religiosas Carmelitas de la Caridad)
De ni første søstrene i denne gruppen døde sammen og har en egen biografi.
De tolv siste søstrene i denne gruppen ble drept sammen og har en egen biografi.
Følgende tre søstre ble drept andre steder og på andre tidspunkt:
Etter at Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte søstrene forlate Benejama den 28. juli, og Ascensión søkte tilflukt i et hus på landet som ble eid av noen slektninger. Sammen med henne var også hennes bror Salvador, som var ordensbror hos skolopianerne. Den 7. september 1936 ble de oppdaget og skutt samme dag i Gandía i Valencia. Morgenen etter ble deres legemer funnet på kirkegården i Tavernes de Valldigna, og der ble de også gravlagt i en fellesgrav. Hennes jordiske rester er ikke gjenfunnet.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, måtte hun forlate skolen for å søke tilflukt i huset til sin søster Sofia i Valencia. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med sin søster, Sofía (nr 56), dennes sønn Luis og sin medsøster Maria Josefa del Río Messa (nr 205). Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.
Hun sluttet seg selv til karmelittsøstrene og påbegynte novisiatet den 23. mai 1917 i Vic i Barcelona, 22 år gammel. Etter sin løfteavleggelse ble hun sendt til Tarrasa og noen få måneder i Colegio de Gracia i Barcelona.
Da Den spanske borgerkrig brøt ut den 18. juli 1936, søkte hun tilflukt i huset hos sin stemor. Hun led martyrdøden den 23. september 1936 på veien mellom Campaner og Benicalap i Valencia sammen med stemoren, halvbroren Luis og medsøsteren Maria de la Purificación. Hennes grav befinner seg på kirkegården i Valencia.
Kilder: Vatikanets pressekontor, newsaints.faithweb.com, archivalencia.org, planalfa.es, lasalle.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 26. mai 2005 - Oppdatert: 18. august 2018